Nyheter

Når en dør lukkes, åpnes en annen

rung

Sarah Louise Rung var en aktiv og lovende svømmer på 19 år da hun skulle ta en rutineoperasjon på Haukeland Sykehus. Hun hadde en liten skjevhet i ryggen, noe kunne føre til ryggplager senere i livet. Det endte i stedet med avrevne nervetråder og Sarah våknet opp til beskjeden om at hun må tilbringe resten av livet i rullestol.

Mareritt og drømmer

– Jeg trodde ikke det var sant. Jeg trodde det var et mareritt, som jeg snart ville våkne opp fra. Men det var det jo ikke, sa hun til VG .

Stavanger-jenta var en del av det blomstrende svømmemiljøet i Stavanger, det har ikke endret seg etter den ulykksalige operasjonen. I vannet er det ingen som kan se av hun har bruk for rullestol,
i vannet er hun i sitt rette element.

Hun begynte å tenke over hva hun forsatt kunne, og hva hun hadde lyst til. Der noen dører lukker seg, er det andre som åpnes. Derfor tok hun de mulighetene som bød seg, og en av dem var å komme tilbake til det samme svømmemiljøet som hun hadde vært i før.

saraun

Åtte OL-gull

Etter operasjonen ble hun sittende å se på Paralympics fra Beijing i 2008.

-Det skal jeg være med på, sa hun da til seg selv.

Åtte år og fire OL-gull senere sto hun på scenen under Idrettsgallaen på Hamar og mottok sin fjerde «Årets kvinnelige funksjonshemmede utøver»-pris. Året før vant hun prisen for årets forbilde. Hun er som mange andre et bevis på at slike skader ikke trenger å bety slutten på et aktivt liv, men kanskje begynnelsen på et nytt kapittel i livet.

– Å gå foran som et godt eksempel betyr veldig mye, at folk kan se på meg som et forbilde, ja det setter jeg veldig stor pris på, sa hun i takketalen på Idrettsgalaen.

Paralympics’ mørkeste kapittel

bball

Paralympics 2000 i Sydney var preget av fantasisk idrettsglede på tvers av handicap og landegrenser, i tillegg dukket noen obligatoriske positive dopingprøver opp, men et jukseforsøk kom til å overskygge alle andre.

Medaljens moralske bakside

Paralympics ble åpnet for utøvere med mentale handicap i 1996, etter å ha havnet i skyggen av både funksjonsfriske og fysisk handicappede, satte en spansk basketballtrener i gang en usedvanlig utspekulert plan. På jakt etter medaljer, oppmerksomhet og økte sponsorinntekter bestemte Fernando Vicente at den spanske troppen skulle inneholde personer uten noe form for handicap. Rekrutteringen baserte seg på kun basketballferdigheter, og spillerene ble bedt om å «spille med». Det spanske basketballaget gikk så videre til å vinne OL-gull, men mange TV-seere reagerte da de oppdaget kjenninger uten noe mentalt handicap på skjermen. Bildet fra medaljeseremonien (under) forteller også om spillere som er tynget av medaljens moralske bakside.

paralympi

Avslørt av infiltratør

Det spanske laget fikk det tøft i mange av kampene, men da de ledet med 30 poeng mot Kina, ropte den spanske treneren at spillrene måtte roe seg ned slik at de ikke skulle bli avslørt. I etterkant av finalen var skandalen et faktum da Carlos Rigaborda, som var med å vinne basketgull avslørte for det spanske tidskriftet Capital at bare 2 av de 12 i troppen hadde mentale utfordringer, i tillegg hevdet han at funksjonsfriske hadde deltatt i blant annet friidrett, bordtennis og svømming.

«Idrettsutøvere over hele verden føler seg sveket og er nedtrykte», sa Nick Parr lederen for den engelske foreningen for idrettsutøvere med lærevansker.

Basketballaget ble senere fratatt medaljen som de hadde vunnet, I 2013 ble Fernando Vincente dømt til å betale tilbake de 1,5 millionene som forbundet mottok i støtte for utøvere uten handicap. I tillegg fikk han en bot på 50 000 kroner.

Spania fikk sitt mest suksessfulle Paralympics noensinne, men havnet bak Australia på første og Storbritania på tredje.

Hel ved

cato zahl pedersen

I 1973 ble livet snudd på hodet for odelsgutten Cato Zahl Pedersen. Etter en høyspentulykke måtte han amputere hele venstrearmen og store deler av høyrearmen.  Et brutalt inngrep i den pianospillende 14-åringen sitt liv.

Livet til Zahl Pedersen har derimot vært alt annet enn amputert, det har vært preget av topper som de fleste funksjonsfriske aldri vil oppleve og av bunner som mange kjenner seg igjen i.

Cato Zahl Pedersen var i 1994 den første handikappede til å nå Sydpolen og var 200 meter unna toppen av Mount Everest da han valgte å snu av sikkerhetsgrunner 2007.  Han jobber nå som coach og konsulent i Olympiatoppen, og har 13 gullmedaljer i Paralympics innen stående på hylla hjemme.

La “Impossible” bli til “I’m possible”

«Ta et skritt av gangen. Tenk det, og gjør det.» Slik beskriver han tankegangen bak det han har oppnådd. Han holder også motivasjonsforedrag hvor han forteller om hvordan det umulige blir mulig gjennom positive tanker.

– Min opplevelse med 17 000 volt har gitt meg en skikkelig smell i livet som har minnet meg på sårbarhet og styrke, og i den balansen lever jeg av å utfordre meg selv og kjenne at jeg lever, har Zahl Pedersen uttalt til Adresseavisa.

Cato Zahl Pedersen som selv har reist fra sykesenga til Sydpolen, ønsker å fremheve viktige individuelle og teammessige suksesskriterier for å lykkes. Gjennomføringskraft, egen motivasjon, teamarbeid, samhandling mot felles mål og endringsvilje er nøkkelordene i budskapet.

Feilskjær og tilgivelse

Selv om det er lite Cato Zahl Pedersen angrer på, er det noe han gjerne skulle sett ugjort.

– Det jeg gjorde mot min kone er helt forferdelig, og jeg er utrolig glad for at jeg ble tilgitt. Vi hadde våre runder der jeg fortalte min kone og mine nærmeste om hva jeg hadde gjort. Jeg skammet meg fryktelig, og det har vært et vanskelig år, sa han til Her og Nå i 2010.

Etter å ha vært utro med en gift dame, presset den forsmådde ektemannen Zahl Pedersen til å offentliggjøre det som hadde skjedd. Men også dette ble et av hindrene som har gjort han sterkere i gjennom et innholdsrikt liv.

– Jeg synes det var flott gjort at alle var så villige til å tilgi. Vi har nå lagt den vanskelige tiden bak oss, sa han til Her og Nå.

Mestring og rehabilitering

Zahl Pedersen har falt før, og vet hva det vil si å reise seg igjen. Han har bidratt til etablering og ledelse av Catosenteret, som er et senter for mestring og rehabilitering. Her er målet å hjelpe mennesker som har blitt utsatt for sykdom eller ulykker. Nøkkelen her, er den samme som ellers i Zahl Pedersen sin filosofi, nemlig å se muligheter i stedet for begrensninger. For på denne måten å hjelpe folk tilbake til livet igjen. Her blir den enkeltes behov vel ivaretatt, samtidig som fellesskap er viktig.

Fra et offer til et forbilde

Dessverre er det ofte sånn at mennesker med ulike former for funksjonshemming ofte blir sett ned på, enten ved at en synes unødvendig synd på dem eller at de rett og slett blir behandlet fullstendig annerledes enn alle andre. Det er riktignok sant at de kanskje går annerledes, beveger seg annerledes eller snakker annerledes men de er fortsatt mennesker og er 100 % seg selv på innsiden. Idag skal vi derfor fortelle historien om en gutt som ble født “normal” men som idag har en bevegelseshemning som gjør at han er avhengig av rullestol. Han vil fortelle om hans historie og overgangen fra å være en normal gutt med studier og jobb til å bli en person som alle synes synd på.

Studerte for å bli fotograf

Da gutten i vår historie ikke ville at hans egentlige navn skulle publiseres har vi valgt å kalle han for “Mats” for å beskytte identiteten til hans familie. Mats hadde alltid vært en aktiv gutt helt siden han var liten, han var tidligere ute med å begynne å gå enn hva som er vanlig, han var en av de flinkeste elevene i alle fag på barneskolen og var med i en rekke ulike aktiviteter. Mats var et barn som ville være med på alt, uansett om det var å bli med guttegjengen for å spille tv-spill eller om det var å melde seg inn i et idrettslag hvor han i mange år varoslo kunstfagskole med på både is-hockey og fotball. Mats var rett og slett en gutt fylt med utrolig mye energi og glede som han alltid sørget for å bruke godt iløpet av sine dager.

Når tiden hadde kommet for å bestemme studieretning til videregående hadde Mats utviklet interesse for fotografi etter han hadde arvet et kamera fra faren sin. Ikke bare synes han det var gøy å ta bilder, men han synes også det var interessant å undersøke hvordan et kamera var satt sammen og hvordan mekanismen virkelig fungerte. Derfor bestemte han seg raskt for at dette var veien å gå for han. Rett ut fra videregående fant han en fotoskole i Oslo som han søkte seg inn på og fikk plass med en gang: Oslo Fotokunstskole. Der begynte han sine studier og ble raskt kjent med andre likesinnede.

Dagen alt endret seg

Mats viste seg raskt å bli en av de beste studentene på fotoskolen og fikk til og med en deltidsjobb som fotoassistent takket være nye bekjente som likte det de så. Det var en dag han kjørte bilen til jobben rett fra skolen at det skulle vise seg at hele livet hans skulle bli snudd på hodet. Han kjørte den samme veien hver eneste dag og kjente godt alle svinger og kryss, men på grunn av en omkjøring måtte han ta en annen vei som han ikke var like godt kjent med. Denne krysset et trikkespor som Mats måtte kjøre over og før han visste ordet av det smalt det og alt ble svart. Trikken hadde ikke rukket å stoppe når Mats kjørte over sporet og kjørte rett i siden på bilen hans, der ble Mats sittende fast, ulykken skjedde med så stor kraft at bilen var smadret og Mats måtte skjæres ut for å komme seg løs. Ikke noe av dette husker Mats selv, dette er detaljer som han har blitt fortalt i ettertid, for det første Mats husker etter det smalt er at han våknet på sykehuset uten noen følelse i beina. Det var som om de ikke klarte å våkne fra søvnen selv om han selv hadde våknet, den mest frustrerende følelsen han noen gang har hatt, og også den merkeligste følelsen, det å ikke kunne kontrollere sin egen kropp på samme måte som vi alle tar for gitt.

rullestol sport nfif

I årene etter dette klarte Mats utrolig nok å beholde sin positive innstilling selv om livet hans nå foregikk fra rullestolen hans og han flyttet hjem til sine foreldre. Han har innrømmet at han har hatt noen perioder hvor han hadde lyst til å gi opp ved tanken på at han ikke kunne leve på samme måte som han gjorde før. Han klarte derimot å finne nye hobbyer hvor han også ble kjent med nye mennesker, blant annet ved å spille spill på et online casino. Der hadde han funnet en spilleautomat inspirert av ishockey som hadde et tilbud for freespins i Norge. På det samme casinoet prøvde Mats seg også på noen Live Casino spill hvor han hadde mulighet til å chatte med andre spillere og kom godt overens med flere av dem som bestemte seg for å møtes med jevne mellomrom. Mats hadde aldri trodd at han kom til å kunne sosialisere seg og bli kjent med nye mennesker på denne måten.

Mats ønsker å dele denne historien hans i håp om å vise andre som har fått bevegelseshemninger til å innse at man bare må leve videre og ta livet som det kommer. Mats har også valgt å fortsette med karrieren innen fotografi, og har nå spesialisert seg på familiefoto i tillegg til mørkerom hvor han kan bruke hans kunnskap om de tekniske aspektene innen fotografi. Drømmen hans i dag er å kunne starte opp sin egen bedrift hvor alle vil være velkommen uansett livssituasjon, enten det er som kunde eller som ansatt. I tillegg til dette har han også meldt seg inn i NFIF hvor han er engasjert i å verve inn nye medlemmer samtidig som han selv er en aktiv spiller innen basketball, en helt ny sport for Mats men en som han er fast bestemt på å kunne øve og bli bedre på.

Handikapp-idrettens egne kjendiser

paralympiske leker norsk idrettsutøver

Dessverre er det sånn at sport for funksjonshemmede ikke får like oppmerksomhet i nyheter og i sportens verden, noe vi selvsagt jobber med å endre. Ikke bare er det viktig for alle de små klubbene rundt i landet og alle deltagere som har et håp om å kunne jobbe seg oppover, men også viktig å fremheve de som allerede har klart å imponere. Målet er at dette skal bli akkurat samme som med all annen sportslig aktivitet, vinnere skal heies på og settes frem i lyset, enten det er unge deltagere eller eldre deltagere og uansett om de har vært med lenge eller er nybegynnere.

Noe av det som kanskje er grunnen til dette her i Norge er det at færre norske utøvere er med i konkurranser som er internasjonale enn hva det har vært tidligere. Likevel klarer disse utøverne å virkelig imponere her i Norge, noe som fortsatt bør settes frem i lyset. Derfor har vi lyst til å i fremtiden sette fokus på en rekke ulike idrettsutøvere som konkurrerer i idrett for funksjonshemmede.

Disable Handicap Sport Paralympic Games

Idag skal vi bare nevne noen av dem men vil i fremtiden gå nærmere inn på hver enkel utøver. En av de aller beste er en dame ved navn Sarah Louise Rung og hun deltar i svømming hvor hun har kapret to gullmedaljer samt to sølvmedaljer i London i 2012. Hun har selskap av en annen svømmer som også virkelig imponerer, denne gangen en mann ved navn Andreas Bjørnestad. Denne mannen vant VM sølv i 2015 og har også motatt NM gull tidligere. I tillegg til dette har han også satt fire norske rekorder.

Går vi over på vinteridretten er det Nils-Erik Ulset som må nevnes da han virkelig har gjort det stort. Ulset konkurrerer nemlig både i langrenn og i skiskyting og har stukket av med medaljer i paralympiske vinterleker samt i VM. Listen er lang med fantastiske idrettsutøvere her i landet og vi gleder oss til å skrive mer om hver og en av dem.

Informasjonen må ut!

funksjonsmehhem idrett

Er det en ting vi er helt sikre på så er det nettopp det at flere med funksjonshemninger må inn i idrettens verden! Kulturen for det er helt klart på plass her i Norge, men det er ikke noe tvil om at det kan bli enda litt bedre og enda litt større, noe vi selvfølgelig ønsker å jobbe aktivt med å få til.

For mange handler det kanskje om at det ikke er nok informasjon om idrett for funksjonshemmede tilgjengelig, mens for andre er det at det kanskje ikke er noe i nærområdet. Det kan rett og slett være utrolig mange ulike grunner til at ikke flere melder seg inn i idrettsgrupper og idrettslag, men dette må endres.

Idretten gir en bedre selvfølelse

funksjonshemmed idrett

Noe som har blitt påvist om og om igjen er at funksjonshemmede vil raskt oppleve økt selvfølelse ved å bli med i slike idrettsgrupper. Enten om det er for å delta i idretten selv eller for å være med i andre deler som planlegging, arrangering av stevner og turneringer og lignende.

Faktisk har en undersøkelse vist at funksjonshemmede er mer motiverte for å delta i slikt arbeid, ofte frivillig arbeid enn det funksjonsfriske er. Dette kommer av det at de får oppleve å kunne bidra med noe i gruppen og samfunnet og ikke alltid bare være de som skal få og få.

Bedre rekruttering og organisering

Det er helt klart hvem som må ta ansvar her og det er selve idrettsgruppene, det er rett og slett ikke god nok arrangering av rekruttering av medlemmer. Det er her noe må endres for at flere skal få muligheten til å være med.

Special Olympics 2015

special olympics 2015 norge

Nå som vi er godt inne i 2015 har vi allerede begynt å telle ned dagene til Special Olympics 2015, et event som vi alle ser frem til. Vi håper at ved å dele informasjon allerede nå i januar, så vil flest mulig få muligheten til å være med på reisen vi skal ta å heie frem alle deltagere.

I år arrangeres nemlig Special Olympics 2015 i Los Angeles i USA! Dette blir en helt fantastisk opplevelse for alle som velger å bli med oss å se på hele 6 500 deltagere som skal være med i år. Det vil konkurreres i 25 ulike sportsgrener og åpningssermonien vil skje den 25. juli 2015. Vi gleder oss til å se fantastiske og flotte Michelle Obama som skal være den som offisielt åpner for Special Olympics og det vil være Rafer Johnson sammen med Destiny Sanchez som får ansvaret for å tenne på lykten.

special olympics 2015 norge medalje

De 6 500 deltagerne kommer fra 177 ulike land fra rundt hele verden og dette vil være den andre gangen iløpet av 16 år hvor det blir arrangert i USA siden 1972.

Vi gleder oss til å reise sammen med alle dere og vil også fortelle at venner og familie selvfølgelig også er hjertelige velkommen til å bli med på turen. Special Olympics vil ha avslutningssermonien den 2. august og vi vil bli der under hele arrangementet og håper at dere også har mulighet til det.

Samtidig som vi befinner oss i Los Angeles, USA vil vi benytte tiden utenom Special Olympics til å få oppleve den fantastiske byen. Underveis i arrangementet vil det nemlig være en rekke andre spennende events, utstillinger og annen underholdning som er satt i gang spesielt for oss og alle andre tilskuere og deltagere! Dette vil uten tvil bli en opplevelse som vi alle vil huske for resten av livet vårt og vi kan ikke vente med å dele alt sammen med dere.sp

Historien bak

Vi har fått mange hendvendelser om hva historikken bak dette forbundet egentlig er og derfor tenkte vi at det kan være interessant for mange å legge det ut her. Forbundet ble utviklet i en periode på mange år men det hele startet med Døves Skiklubb i Oslo allerede i 1892, det hadde nemlig allerede vært lang tradisjon med idrett for hørselshemmede. Det skulle derimot ta noen flere år før Norges Døve Idrettsforbund ble stiftet, dette kom ikke før i 1925.

handikap sport norge

Videre begynte det å dukke opp arrangement også for blinde hvor et svømmestevene, det første i Norge, ble arrangert i 1933 i hovedstaden. Kort tid etter følgte det flere idrettsklubber som ble stiftet i 1940-årene, disse var for synshemmede.

handikap idrett norge

På 50-tallet begynte arbeidet for å støtte bevegelseshemmede innen idrett å spre seg, noe som blant annet resulterte i svømmetrening for mennesker rammet av polio. På slutten av 50-tallet var det derfor klart for at Norges Bedriftsidrettsforbund opprettet et utvalgt for helsesport. Oslo Helsesportlag ble dermed stiftet i 1960, bare to år etter initiativet startet og det første helsesportlaget i landet ble dermed skapt.

10 år senere, altså i 1970 skjedde det en stor utvikling, da åpnet Beitostølen Helsesportsenter opp, et senter som har hatt utrolig stor betydning og påvirkning for handikap-idrett her i Norge.