Nyheter

E-sport har kommet for å bli

 

E-sport lag under kamp

Vi har skrevet mye om Paralympics og de fantastiske prestasjonene disse idrettsheltene oppnår. Men vi har jo også e-sport som har mange utøvere med forskjellige funksjonsnedsettelser gjør det bra i. Kort forklart er e-sport videospill i en formalisert form for konkurranse eller prestasjonsutøvelse. Og siden vi nå nettopp har avsluttet årets The Gathering i Vikingskipet på Hamar, som samlet 7000 deltagere er det på tide å presentere denne idrettsgrenen også.

Er e-sport regnet som idrett?

Diskusjonen om e-sport er idrett eller underholdning har versert lenge, men populariteten, antall utøvere og premiepottene stiger fra år til år. Deltagerne spiller på lag, og det er store gevinster å hente i de største globale turneringene. Det å kunne være sosial i et konkurransemiljø er viktig for de som er mye bundet til hjemmet sitt. Internett har for mange åpnet en ny verden hvor de har sine venner og sitt sosiale liv. Det er forresten ikke bare ungdommer som spiller e-sport, flere og flere godt voksne blir med på lagene, spesielt de som av forskjellige grunner ikke har muligheten til å delta i ‘vanlige’ parasporter. Det være seg store fysiske begrensninger, at de bor i områder uten organisert idrettsalternativ eller andre begrensninger.Det må understrekes at e-sport er en av de ytterst få arenaer hvor funksjonshemmede og funksjonsfriske konkurrerer på likt grunnlag og er en god arena for bygging av vennskap og for å bryte ned barrierer. I gamer-verdenen er det viktigste at du stiller opp for laget ditt, trener til de store kampene og ikke minst, har det moro.

Er det verdt innsatsen?

Og før man sier at dataspill er bortkastet tid: Den aller største premiepotten i global e-sport i 2016 var på hele 20 770 640 amerikanske dollar i Dota2-mesterskapet som gikk av stabelen i Seattle i delstaten Washington, i august 2016. Det er med andre ord store penger å tjene her, kanskje ikke rart at utøverne trener hardt og satser like seriøst som en hvilken som helst annen toppidrettsutøver. Det er ikke til å stikke under en stol at som alle andre sporter så kreves det litt investering og mye trening, feiling og innsatsvilje i begynnelsen. Om man aldri før har spilt mye på nett, er det mange måter å komme i gang på for å bli kjent med gaming på nett før man kaster seg ut i liga-spill og drømmer om milliongevinstene som ruller inn.

For å komme i gang

Man kan for eksempel ta en runde innom nettcasinoer hvor man kan trene på å spille under press i raske spill i Live Casino, øke reaksjonstiden og samtidig bli kjent med datautstyret man har til rådighet. Det er utrolig mange nettarenaer man kan starte fra — for de yngre og helt uerfarne er spillespill.no et godt alternativ. Her finner man alle slags gratisspill og det er bevist at dataspill hjelper de unge med for eksempel finmotorikk og konsentrasjon. Når du er klar for å prøve deg på andre spill kan du prøve deg frem med gratis prøveperioder på de fleste spillene som spilles profesjonelt.  Det som er fint med  for eksempel nettcasino er at om man ikke vil satse så mye, men heller vinne stort så finnes det utrolig mange gode casinobonuser som kan hjelpe spillerne vinne og dermed kunne fortsette treningen til neste kamp. Mer om dette kan du finne på casinogjengen.com/casino-bonus/. Investeringen som trengs for å delta i e-sport er en bra datamaskin, et headset med mikrofon så du kan kommunisere med laget ditt, stabilt internett, kjøp av de individuelle spillene og noen å spille med og mot. Begynnerligaer finner du til alle de mest populære turneringsspillene så du kan på den måten lære strategi, finne et lag, bli kjent med miljøet og rett og slett ha det hyggelig med andre gamere. Det er mange eksempler på at selv de med lammelser fra halsen og ned kan spille på høyt nivå ved hjelp av kontroller som styres for eksempel med munnen eller øynene. Andre har spesial joystick i stedet for en vanlig datamus, spesialkontrollere til konsoller og PC blir også bedre og bedre – utviklingen av  teknologiske hjelpemidler går i et rivende tempo. Dette er positivt både for pris og kvalitet, men aller viktigst så gir det fler og fler muligheten til å være med og kunne nyte godt av det å kjenne følelsen av å være med på lagsport.

E-sport i Norge

I Norge har vi hatt e-sport liga som er divisjons- og sesongbasert seriespill siden 2014. Ved oppstart var navnet Gamer.no-serien, men i 2015 gikk Telenor inn som hovedsponsor med rundt 10 millioner kroner, og navnet ble endret til Telenor-ligaen. Selve seriespillet er fordelt over fire spilltitler som deltakende klubber og spillere konkurrerer innenfor. En sesong går over fire måneder, og er fordelt på henholdsvis vårserien og høstserien. Serien er delt inn i divisjoner basert på ferdighetsnivå fra 1. til 7. divisjon. På nettstedet gamer.no kan man finne lag å spille for gjennom spillermarkedet, kommende turneringer og andre arrangement og for kamptrening så kan man sette opp sine egne turneringer. I ligaens første sesong, våren 2014, var StarCraft 2 eneste tittel. Høsten 2014 ble ligaen utvidet med ytterligere to titler, Counter-Strike: Global Offensive og League of Legends. Våren 2015 ble også Hearthstone lagt til i ligasystemet.

E-sport er ikke enda en del av hverken Norges Idrettsforbund, eller NFIF — men i 2016 ble Garnes Videregående skole den første VGS som innførte e-sportlinje som del av den generelle studiekompetansen.
Tidligere har Folkehøgskolene i Namdal, Buskerud og Lundheim har hatt suksess med sine e-sportlinjer de siste årene. I Sverige har man lenge hatt egen e-sport forening, som jobber aktivt for å bli fullverdig medlem av Riksidrottsförbundet. Svenskene får også sett de store e-sport turneringene på TV slik at de kan følge med sine nasjonale helter under turnering. Faktisk så var Sverige det andre landet i verden som sendte e-sport live da de i 2010 sendte finalene fra Dreamhack Winter på SVT etter Korea hvor e-sport ble først begynt utviklet.
Skulle du få lyst til å prøve deg selv som e-sport utøver så last ned gratis demo versjon av et av de mange spillene det holdes turneringer i og prøv deg frem. Det går nok ikke lang tid før du ser at like viktig som å klatre på ligatabeller eller vinne turneringer er det sosiale aspektet ved gaming og det positive ved å spille på lag og ta sitt ansvar innad i laget. Så uansett resultat blir det en vinn-vinn situasjon.
God gaming!

trofe fra dota2

Rullestolridderen

rullestol

Rullestoltennis er en av handicap-idrettene som ligger nærmest opptil originalsporten. Noe av det unike med rullestoltennis er at den er inkludert som en naturlig del på de store internasjonale tennisturneringene. Samtidig som Roger Federer kjemper om tittelen i den åpne klassen, forsøker Dylan Alcott OAM å gjøre det samme i rullestolklassen. Dette er med på å gi rullestoltennisen relevans og legitimitet. 

Mester i basketball og tennis

Dylan Alcott er en av de største profilene innen rullestoltennis, for ikke å si handicapidrett generelt. I tillegg til å ha vunnet Australian Open de tre siste årene, vant han også US Open i 2015. Han vant også gull i både double og single under fjorårets Paralympics i Rio de Janeiro. På toppen av dette har han faktisk også gull og sølv i rullestolbasket fra Beijing og London, i tillegg til VM-gull fra Birmingham i 2010. Alcott har høstet anerkjennelse for sin allsidighet og pågangsmot, han er vel så kjent for sin positive påvirkningskraft og evne til å motivere andre. Under foredragene han holder sier han at: “Det viktigste er at for hver ting du ikke kan gjøre, finnes det 10 000 ting du kan gjøre og for hver idiot du møter, finnes det 10 000 som gir deg glede.”

For sin innsats på idrettsbanen og som motivator har han blitt slått til ridder av Dronning Elisabeth. Han mottok Order of Australia og kan dermed sette OAM bak navnet sitt. Han ble født i 1990 med en svulst rundt ryggraden, svulsten ble fjernet, men operasjonen gjorde Alcott lam fra livet og ned. Noe som gjorde han avhengig av rullestol for resten av livet. Han er veldig musikkinteressert og som rullestolbruker kan det være en utfordring å overvære konserter, men som ved det meste annet i livet, snur han også dette til noe positivt da han har blitt kjent for sin “rullestol-crowdsurfing”.

Den lange veien

enarm

Få idrettsutøvere går mer krevende veier enn handicapede mennesker. Det er også disse folkene som har de mest inspirerende historiene. Vi har samlet fire av disse for å presentere deres historie og hvordan deres vei til toppen har vært.

Oscar Pistorius

Sør-Afrikanske Oscar Pistorius er kanskje verdens mest kjent handicap-utøver. Desverre har den fantastiske karrieren hans i senere tid blitt overskygget av en forferdelig drapssak, men da han var på sitt beste kunne han tukte også de beste funskjonsfriske utøverne. Løperen vant gull og bronse under OL i Athen, under Beijing-OL i 2008 vant han to gullmedaljer og en bronsemedalje under OL i London.

Jim Maclaren

Jim Maclaren hopper med begge bena først inn i alle utfordringer. På tross av at han har amputert bort venstre legg har han deltatt i verdens mest prestisjetunge triathlon-konkurranser. I 2005 vant han Arthur Ashe Courage Award på ESPY Awards, han fikk prisen for hans bidrag til idretten og det unike motet han har vist gjennom karrieren.  Jim døde 31. august, 2010 bare 47 år gammel.

Bethany Hamilton

Bethany Hamilton er en proffesjonell surfer som vant US Open i 2002, året etter ble hun angrepet av en hai og fikk venstre arm bitt av. Etter dette gjorde hun et utrolig comeback og vant blant annet NSSA National Competition i 2005. Nylig vant hun Surf ’n’ Sea Pipeline Women’s Pro og hun gav i 2004 ut selvbiografien “A True Story of Faith, Family, and Fighting to Get Back on the Board”, som forteller hennes innspirerende livshistorie.

Natalia Partyka

Bordtennis er en av de aller største handicap-idrettene som finnes, i Norge har vi Tommy Urhaug som har vunnet en rekke OL-gull. Polske Natalia Partyka mangler høyre underarm og er en av verdens beste Paralympics-utøvere. Hun deltar også i den åpne klassen og i 2012 nådde hun 32-delsfinalen i OL-turneringen i London.

Når en dør lukkes, åpnes en annen

rung

Sarah Louise Rung var en aktiv og lovende svømmer på 19 år da hun skulle ta en rutineoperasjon på Haukeland Sykehus. Hun hadde en liten skjevhet i ryggen, noe kunne føre til ryggplager senere i livet. Det endte i stedet med avrevne nervetråder og Sarah våknet opp til beskjeden om at hun må tilbringe resten av livet i rullestol.

Mareritt og drømmer

– Jeg trodde ikke det var sant. Jeg trodde det var et mareritt, som jeg snart ville våkne opp fra. Men det var det jo ikke, sa hun til VG .

Stavanger-jenta var en del av det blomstrende svømmemiljøet i Stavanger, det har ikke endret seg etter den ulykksalige operasjonen. I vannet er det ingen som kan se av hun har bruk for rullestol,
i vannet er hun i sitt rette element.

Hun begynte å tenke over hva hun forsatt kunne, og hva hun hadde lyst til. Der noen dører lukker seg, er det andre som åpnes. Derfor tok hun de mulighetene som bød seg, og en av dem var å komme tilbake til det samme svømmemiljøet som hun hadde vært i før.

saraun

Åtte OL-gull

Etter operasjonen ble hun sittende å se på Paralympics fra Beijing i 2008.

-Det skal jeg være med på, sa hun da til seg selv.

Åtte år og fire OL-gull senere sto hun på scenen under Idrettsgallaen på Hamar og mottok sin fjerde «Årets kvinnelige funksjonshemmede utøver»-pris. Året før vant hun prisen for årets forbilde. Hun er som mange andre et bevis på at slike skader ikke trenger å bety slutten på et aktivt liv, men kanskje begynnelsen på et nytt kapittel i livet.

– Å gå foran som et godt eksempel betyr veldig mye, at folk kan se på meg som et forbilde, ja det setter jeg veldig stor pris på, sa hun i takketalen på Idrettsgalaen.

Olympiske leker for alle

para

Ordet Paralympics kommer fra det greske ordet para som betyr ved siden av og Olympics. Det er en fin beskrivelse på hvordan Paralympics eksisterer paralelt med de tradisjonelle olympiske lekene. Idrettskonkurranser for handicappede ble opprinnelig opprettet for skadede eks-soldater, men ble etterhvert tilgjengelig også for sivile. I 1989 ble den Internasjonale Paralympisk Komite opprettet i Dusseldorf.

Idrett for krigsskadede

Idrett for mennesker med funksjonsvansker har eksistert i over 100 år. De første idrettslagene for døve ble etablert i Berlin i 1888. Det var likevel ikke før etter andre verdenskrig at handicapidrett for alvor ble introdusert. Da som et tilbud til de mange som hadde blitt skadet eller mistet lemmer under andre verdenskrig. Den 29 juli 1948, dagen for åpningsseremonien til OL i London 1948 arrangerte Dr. Guttman den første kokurransen for rullestolutøvere, og han kalte det Stoke Mandeville Games, et arrangement som står som en milepæl i handicap-idrettens historie. Konkurransen var mellom 16 menn og kvinner som alle hadde blitt skadet under krigen. Fire år senere ble også nederlandske utøvere med på konkurransen.

Paralympics blir født

Denne konkurransen var inspirasjonen for det vi i dag kjenner som Paralympics. Paralympics ble arrangert for første gang i Roma i 1960 hvor det deltok 400 atleter fra 23 ulike land. I motsetning til under Stoke Mandeville Games var Paralympics åpen alle handicappede, ikke bare dem som var blitt skadet under krigen. I 1976 ble det første vinter-Paralympics holdt i Ørnskøldsvik, Sverige. Paralympics er nå det nest største idrettarrangementet i verden. Siden Sommer-OL i Seol i 1988 og vinterlekene i Albertville i 1992 har OL blitt hold i samme by som Paralympics. Handicap-idrett har etterhvert vokst til å bli anerkjent over hele verden, de største Paralympics-utøverne opplever nå å bli like store stjerner som mange OL-utøvere. Dette gjelder spesielt innen sommeridretten svømming og friidrett.

Paralympics’ mørkeste kapittel

bball

Paralympics 2000 i Sydney var preget av fantasisk idrettsglede på tvers av handicap og landegrenser, i tillegg dukket noen obligatoriske positive dopingprøver opp, men et jukseforsøk kom til å overskygge alle andre.

Medaljens moralske bakside

Paralympics ble åpnet for utøvere med mentale handicap i 1996, etter å ha havnet i skyggen av både funksjonsfriske og fysisk handicappede, satte en spansk basketballtrener i gang en usedvanlig utspekulert plan. På jakt etter medaljer, oppmerksomhet og økte sponsorinntekter bestemte Fernando Vicente at den spanske troppen skulle inneholde personer uten noe form for handicap. Rekrutteringen baserte seg på kun basketballferdigheter, og spillerene ble bedt om å «spille med». Det spanske basketballaget gikk så videre til å vinne OL-gull, men mange TV-seere reagerte da de oppdaget kjenninger uten noe mentalt handicap på skjermen. Bildet fra medaljeseremonien (under) forteller også om spillere som er tynget av medaljens moralske bakside.

paralympi

Avslørt av infiltratør

Det spanske laget fikk det tøft i mange av kampene, men da de ledet med 30 poeng mot Kina, ropte den spanske treneren at spillrene måtte roe seg ned slik at de ikke skulle bli avslørt. I etterkant av finalen var skandalen et faktum da Carlos Rigaborda, som var med å vinne basketgull avslørte for det spanske tidskriftet Capital at bare 2 av de 12 i troppen hadde mentale utfordringer, i tillegg hevdet han at funksjonsfriske hadde deltatt i blant annet friidrett, bordtennis og svømming.

«Idrettsutøvere over hele verden føler seg sveket og er nedtrykte», sa Nick Parr lederen for den engelske foreningen for idrettsutøvere med lærevansker.

Basketballaget ble senere fratatt medaljen som de hadde vunnet, I 2013 ble Fernando Vincente dømt til å betale tilbake de 1,5 millionene som forbundet mottok i støtte for utøvere uten handicap. I tillegg fikk han en bot på 50 000 kroner.

Spania fikk sitt mest suksessfulle Paralympics noensinne, men havnet bak Australia på første og Storbritania på tredje.

Hel ved

cato zahl pedersen

I 1973 ble livet snudd på hodet for odelsgutten Cato Zahl Pedersen. Etter en høyspentulykke måtte han amputere hele venstrearmen og store deler av høyrearmen.  Et brutalt inngrep i den pianospillende 14-åringen sitt liv.

Livet til Zahl Pedersen har derimot vært alt annet enn amputert, det har vært preget av topper som de fleste funksjonsfriske aldri vil oppleve og av bunner som mange kjenner seg igjen i.

Cato Zahl Pedersen var i 1994 den første handikappede til å nå Sydpolen og var 200 meter unna toppen av Mount Everest da han valgte å snu av sikkerhetsgrunner 2007.  Han jobber nå som coach og konsulent i Olympiatoppen, og har 13 gullmedaljer i Paralympics innen stående på hylla hjemme.

La “Impossible” bli til “I’m possible”

«Ta et skritt av gangen. Tenk det, og gjør det.» Slik beskriver han tankegangen bak det han har oppnådd. Han holder også motivasjonsforedrag hvor han forteller om hvordan det umulige blir mulig gjennom positive tanker.

– Min opplevelse med 17 000 volt har gitt meg en skikkelig smell i livet som har minnet meg på sårbarhet og styrke, og i den balansen lever jeg av å utfordre meg selv og kjenne at jeg lever, har Zahl Pedersen uttalt til Adresseavisa.

Cato Zahl Pedersen som selv har reist fra sykesenga til Sydpolen, ønsker å fremheve viktige individuelle og teammessige suksesskriterier for å lykkes. Gjennomføringskraft, egen motivasjon, teamarbeid, samhandling mot felles mål og endringsvilje er nøkkelordene i budskapet.

Feilskjær og tilgivelse

Selv om det er lite Cato Zahl Pedersen angrer på, er det noe han gjerne skulle sett ugjort.

– Det jeg gjorde mot min kone er helt forferdelig, og jeg er utrolig glad for at jeg ble tilgitt. Vi hadde våre runder der jeg fortalte min kone og mine nærmeste om hva jeg hadde gjort. Jeg skammet meg fryktelig, og det har vært et vanskelig år, sa han til Her og Nå i 2010.

Etter å ha vært utro med en gift dame, presset den forsmådde ektemannen Zahl Pedersen til å offentliggjøre det som hadde skjedd. Men også dette ble et av hindrene som har gjort han sterkere i gjennom et innholdsrikt liv.

– Jeg synes det var flott gjort at alle var så villige til å tilgi. Vi har nå lagt den vanskelige tiden bak oss, sa han til Her og Nå.

Mestring og rehabilitering

Zahl Pedersen har falt før, og vet hva det vil si å reise seg igjen. Han har bidratt til etablering og ledelse av Catosenteret, som er et senter for mestring og rehabilitering. Her er målet å hjelpe mennesker som har blitt utsatt for sykdom eller ulykker. Nøkkelen her, er den samme som ellers i Zahl Pedersen sin filosofi, nemlig å se muligheter i stedet for begrensninger. For på denne måten å hjelpe folk tilbake til livet igjen. Her blir den enkeltes behov vel ivaretatt, samtidig som fellesskap er viktig.

Fra et offer til et forbilde

Dessverre er det ofte sånn at mennesker med ulike former for funksjonshemming ofte blir sett ned på, enten ved at en synes unødvendig synd på dem eller at de rett og slett blir behandlet fullstendig annerledes enn alle andre. Det er riktignok sant at de kanskje går annerledes, beveger seg annerledes eller snakker annerledes men de er fortsatt mennesker og er 100 % seg selv på innsiden. Idag skal vi derfor fortelle historien om en gutt som ble født “normal” men som idag har en bevegelseshemning som gjør at han er avhengig av rullestol. Han vil fortelle om hans historie og overgangen fra å være en normal gutt med studier og jobb til å bli en person som alle synes synd på.

Studerte for å bli fotograf

Da gutten i vår historie ikke ville at hans egentlige navn skulle publiseres har vi valgt å kalle han for “Mats” for å beskytte identiteten til hans familie. Mats hadde alltid vært en aktiv gutt helt siden han var liten, han var tidligere ute med å begynne å gå enn hva som er vanlig, han var en av de flinkeste elevene i alle fag på barneskolen og var med i en rekke ulike aktiviteter. Mats var et barn som ville være med på alt, uansett om det var å bli med guttegjengen for å spille tv-spill eller om det var å melde seg inn i et idrettslag hvor han i mange år varoslo kunstfagskole med på både is-hockey og fotball. Mats var rett og slett en gutt fylt med utrolig mye energi og glede som han alltid sørget for å bruke godt iløpet av sine dager.

Når tiden hadde kommet for å bestemme studieretning til videregående hadde Mats utviklet interesse for fotografi etter han hadde arvet et kamera fra faren sin. Ikke bare synes han det var gøy å ta bilder, men han synes også det var interessant å undersøke hvordan et kamera var satt sammen og hvordan mekanismen virkelig fungerte. Derfor bestemte han seg raskt for at dette var veien å gå for han. Rett ut fra videregående fant han en fotoskole i Oslo som han søkte seg inn på og fikk plass med en gang: Oslo Fotokunstskole. Der begynte han sine studier og ble raskt kjent med andre likesinnede.

Dagen alt endret seg

Mats viste seg raskt å bli en av de beste studentene på fotoskolen og fikk til og med en deltidsjobb som fotoassistent takket være nye bekjente som likte det de så. Det var en dag han kjørte bilen til jobben rett fra skolen at det skulle vise seg at hele livet hans skulle bli snudd på hodet. Han kjørte den samme veien hver eneste dag og kjente godt alle svinger og kryss, men på grunn av en omkjøring måtte han ta en annen vei som han ikke var like godt kjent med. Denne krysset et trikkespor som Mats måtte kjøre over og før han visste ordet av det smalt det og alt ble svart. Trikken hadde ikke rukket å stoppe når Mats kjørte over sporet og kjørte rett i siden på bilen hans, der ble Mats sittende fast, ulykken skjedde med så stor kraft at bilen var smadret og Mats måtte skjæres ut for å komme seg løs. Ikke noe av dette husker Mats selv, dette er detaljer som han har blitt fortalt i ettertid, for det første Mats husker etter det smalt er at han våknet på sykehuset uten noen følelse i beina. Det var som om de ikke klarte å våkne fra søvnen selv om han selv hadde våknet, den mest frustrerende følelsen han noen gang har hatt, og også den merkeligste følelsen, det å ikke kunne kontrollere sin egen kropp på samme måte som vi alle tar for gitt.

rullestol sport nfif

I årene etter dette klarte Mats utrolig nok å beholde sin positive innstilling selv om livet hans nå foregikk fra rullestolen hans og han flyttet hjem til sine foreldre. Han har innrømmet at han har hatt noen perioder hvor han hadde lyst til å gi opp ved tanken på at han ikke kunne leve på samme måte som han gjorde før. Han klarte derimot å finne nye hobbyer hvor han også ble kjent med nye mennesker, blant annet ved å spille spill på et online casino. Der hadde han funnet en spilleautomat inspirert av ishockey som hadde et tilbud for freespins i Norge. På det samme casinoet prøvde Mats seg også på noen Live Casino spill hvor han hadde mulighet til å chatte med andre spillere og kom godt overens med flere av dem som bestemte seg for å møtes med jevne mellomrom. Mats hadde aldri trodd at han kom til å kunne sosialisere seg og bli kjent med nye mennesker på denne måten.

Mats ønsker å dele denne historien hans i håp om å vise andre som har fått bevegelseshemninger til å innse at man bare må leve videre og ta livet som det kommer. Mats har også valgt å fortsette med karrieren innen fotografi, og har nå spesialisert seg på familiefoto i tillegg til mørkerom hvor han kan bruke hans kunnskap om de tekniske aspektene innen fotografi. Drømmen hans i dag er å kunne starte opp sin egen bedrift hvor alle vil være velkommen uansett livssituasjon, enten det er som kunde eller som ansatt. I tillegg til dette har han også meldt seg inn i NFIF hvor han er engasjert i å verve inn nye medlemmer samtidig som han selv er en aktiv spiller innen basketball, en helt ny sport for Mats men en som han er fast bestemt på å kunne øve og bli bedre på.

Handikapp-idrettens egne kjendiser

paralympiske leker norsk idrettsutøver

Dessverre er det sånn at sport for funksjonshemmede ikke får like oppmerksomhet i nyheter og i sportens verden, noe vi selvsagt jobber med å endre. Ikke bare er det viktig for alle de små klubbene rundt i landet og alle deltagere som har et håp om å kunne jobbe seg oppover, men også viktig å fremheve de som allerede har klart å imponere. Målet er at dette skal bli akkurat samme som med all annen sportslig aktivitet, vinnere skal heies på og settes frem i lyset, enten det er unge deltagere eller eldre deltagere og uansett om de har vært med lenge eller er nybegynnere.

Noe av det som kanskje er grunnen til dette her i Norge er det at færre norske utøvere er med i konkurranser som er internasjonale enn hva det har vært tidligere. Likevel klarer disse utøverne å virkelig imponere her i Norge, noe som fortsatt bør settes frem i lyset. Derfor har vi lyst til å i fremtiden sette fokus på en rekke ulike idrettsutøvere som konkurrerer i idrett for funksjonshemmede.

Disable Handicap Sport Paralympic Games

Idag skal vi bare nevne noen av dem men vil i fremtiden gå nærmere inn på hver enkel utøver. En av de aller beste er en dame ved navn Sarah Louise Rung og hun deltar i svømming hvor hun har kapret to gullmedaljer samt to sølvmedaljer i London i 2012. Hun har selskap av en annen svømmer som også virkelig imponerer, denne gangen en mann ved navn Andreas Bjørnestad. Denne mannen vant VM sølv i 2015 og har også motatt NM gull tidligere. I tillegg til dette har han også satt fire norske rekorder.

Går vi over på vinteridretten er det Nils-Erik Ulset som må nevnes da han virkelig har gjort det stort. Ulset konkurrerer nemlig både i langrenn og i skiskyting og har stukket av med medaljer i paralympiske vinterleker samt i VM. Listen er lang med fantastiske idrettsutøvere her i landet og vi gleder oss til å skrive mer om hver og en av dem.

Informasjonen må ut!

funksjonsmehhem idrett

Er det en ting vi er helt sikre på så er det nettopp det at flere med funksjonshemninger må inn i idrettens verden! Kulturen for det er helt klart på plass her i Norge, men det er ikke noe tvil om at det kan bli enda litt bedre og enda litt større, noe vi selvfølgelig ønsker å jobbe aktivt med å få til.

For mange handler det kanskje om at det ikke er nok informasjon om idrett for funksjonshemmede tilgjengelig, mens for andre er det at det kanskje ikke er noe i nærområdet. Det kan rett og slett være utrolig mange ulike grunner til at ikke flere melder seg inn i idrettsgrupper og idrettslag, men dette må endres.

Idretten gir en bedre selvfølelse

funksjonshemmed idrett

Noe som har blitt påvist om og om igjen er at funksjonshemmede vil raskt oppleve økt selvfølelse ved å bli med i slike idrettsgrupper. Enten om det er for å delta i idretten selv eller for å være med i andre deler som planlegging, arrangering av stevner og turneringer og lignende.

Faktisk har en undersøkelse vist at funksjonshemmede er mer motiverte for å delta i slikt arbeid, ofte frivillig arbeid enn det funksjonsfriske er. Dette kommer av det at de får oppleve å kunne bidra med noe i gruppen og samfunnet og ikke alltid bare være de som skal få og få.

Bedre rekruttering og organisering

Det er helt klart hvem som må ta ansvar her og det er selve idrettsgruppene, det er rett og slett ikke god nok arrangering av rekruttering av medlemmer. Det er her noe må endres for at flere skal få muligheten til å være med.